Uke 45 - Færre, færre, verre, verre

Det ser ut som om Vestfold fylkeskommune har levd over evne og brukt mer penger enn de har. Nå forslår fylkesrådmannens å spare inn 80 millioner kroner. Og færre kroner ser vi at kan gi verre skoler.

60 årsverk foreslås kuttet i fylkets utdanningssektor. Ingen sies opp, men folk som slutter eller går av med pensjon erstattes ikke, og noen får sluttpakker. Hverken lærerstab, ledelse eller assistenter slipper unna sparekniven. Resultat: Større klasser og grupper og redusert tilbud og fag på enkelte skoler - og sikkert en mer krevende arbeidssituasjon for både lærere og elever.

Dette skjer på samme tid som fylkets næringsforeninger og bedrifter har påtatt seg sin del av det sosiale ansvaret for å gi unge et alternativ for å komme seg gjennom videregående skole – med andre ord å bidra med tiltak mot frafall fra den videregående skole. Ikke minst gjelder dette løfter til Horten og til Færder videregående skoler, der mange av håndverksfagene er representert, og hvor det er et fruktbart samarbeid mellom skolene og næringslivet for å fange opp unge som tenker på å slutte før fullendt skole. Det er ikke først og fremst fylket som skal refses i denne sammenheng. Det er nok å peke på at Vestfold kommer svært dårlig ut i overføringer av regionale utviklingsmidler og at regjeringens skolepolitikk heller ikke er noe å hoppe i taket for.

Parallelt med denne situasjonen, ser vi at skoler etablert på privat initiativ har trange fødsler i Norge - spesielt i tider med rødgrønn makt. Jeg ble ikke over-rasket da gründeren av Skagerak International School i en reportasje i Vestfold Blad fortalte at det måtte ti år og et regjeringsskifte til før den skolen ble etablert. På flere områder virker det også som om det er SV’s skolepolitikk, og ikke regjeringens, som gjelder. Dette rammer i særlig grad kristne friskoler.

Tilfeldig? Med kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i departementet? Neppe! Fra de røde-grønne overtok i 2005, er eksempelvis 14 av 22 søknader fra kristne friskoler avslått, mens Steiner og Montesorri glir gjennom med dobbelt så mange godkjente.

I vårt fylke er vi kjent med at en kristen skole har søkt om skolestatus. Dette er en prosess som har pågått siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte, og som ennå ikke har funnet løsning. Den første søknaden ble sendt i 2005 og det hele stanset ved regjeringens stopp i godkjenning
etter Friskoleloven. Også neste søknad, skrevet etter privatskoleloven ble avslått - av Utdanningsdirektoratet, og avslaget ble opprettholdt av Kunnskapsdepartementet.

Ganske merkelig, særlig fordi dette er en skole, riktig nok med et kristens fokus, men som i stor grad er yrkesrettet, og i tråd med EU’s rapport “New Skills for New Jobs: Action Now”.

EUs intensjoner er å styrke det fremtidige arbeidsmarkeds behov for flere med middels- og høyere utdanning. Konklusjonen i rapporten er ikke uventet at unge med svak utdanning vil ha færre muligheter på arbeidsmarkedet. Rapporten underbygger at antall studieplasser i middels- og høyere utdanning må økes, også i Norge.

Vi lever i et samfunn som er i stadig endring. Religion og tro spiller faktisk en stor rolle, men blir til dels neglisjert av regjeringen. I et samfunn som stadig blir mer kommersialisert og sekularisert er det viktig å gi plass også til kristne skoler med et etisk innhold som skaper reflektert meningsdannelse. I tillegg trenges friskoler der fagene dekker områder som det ikke gis tilbud om i det offentlige skoletilbudet, og som kan åpne muligheter for et aktivt yrkesliv.

Også en skole med kristent innhold representerer et bidrag til det faglige og pedagogiske mangfoldet som vårt samfunn trenger.

Er det noe jeg ønsker meg av kunnskapsminister Kristin Halvorsen, så er det å fjerne forskjellsbehandlingen mellom pedagogiske opplegg som ligger SVs hjerte nær og en bibelskole der religion og yrkesfag går hånd i hånd. Noe annet vil være diskriminerende. I denne sammenheng er færre friskoler et verre samfunn.