Uke 41 - Når bjørnen får herje

I noen dager allerede har vi levd med Statsbudsjettet for 2012. Mange kommentarer har vært sagt og skrevet, og vissnok lever vi et lykkeland med nesten null arbeidsledighet. Der alt er bra - og bare vi er litt forsiktige synes også fremtiden rødgrønn.

Jeg beklager å måtte helle litt malurt i det politiske drømmebeger, der talltriksing og begrepsforvirring rår. Den brutale sannhet er at arbeidsledigheten er lav fordi så mange er på uføretrygd. Faktisk har tre av ti uføre begrepet oppsigelse som bakgrunn for at de blir uføre. Eller for å si det med OECD: «En stor del av dem som i Norge står utenfor arbeidslivet pga. dårlig helse, ville i andre OECD-land blitt regnet som arbeidsledige».

Med andre ord, vi lurer oss selv. Nåja, du lurer kanskje ingen, men de som burde vite bedre; våre politiske og statlige myndigheter, de gjør det.

Er det så fa’lig ’a? Spør noen, og gir selv svar: Vi har jo nok av penger, store fond og gigantiske inntekter.

Javisst, men uten at det jobbes og uten økende verdiskapning gjennom arbeid, setter Norge seg i dårlig stand til å møte fremtidens kriser. Det vi ser av kontinuerlig vekst i trygder, og med stadig flere yngre som fjernes fra arbeidsmarkedet og føres over i trygdesystemet, går dette til slutt ikke i hop. En hjelp som gjør mer skade enn nytte, kjennetegner en bjørnetjeneste, som igjen kommer av historien om den tamme bjørnen som dreper sin herre i forsøket på å slå i hjel en flue på hans ansikt. Der andre land forteller sannheten om hvor mange som er arbeidsledige, gjør Norge det motsatte. Politikerne fikser det heller med overføringer fra statsbudsjettet. Statistikken blir penere slik, men vi gjør oss selv en bjørnetjeneste om vi ikke styrker muligheten til at det skapes arbeidsplasser. Det er i arbeid de fleste arbeidsføre hører hjemme, ikke på et trygdebudsjett.

Med det sagt, er det mange ting å glede seg over i Norge, også i statsbudsjettet. Jeg gleder meg for eksempel veldig over at barnevernet i kommunene får 240 millioner ekstra. Dette er helt nødvendige penger, og egentlig burde det ha vært mer. Men jeg venter fortsatt på at det skal gjøres noe med hvordan barnevernet organiseres, og det burde vel være noe for fylkets stortingspolitikere å ta tak i. For Stortinget må ta tak i barnevernet.

Og hva med driften av kommunene? Er kommunene gode nok? Og er det nå sånn at de som driver godt, belønnes? Å neida, tvert i mot.

Vestfoldblikket. Mangt kan sies om hvordan kommunene i Vestfold drives, men faktum er at de har mindre lånegjeld pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Samlet sett hadde kommunene i Vestfold i gjennomsnitt 28.364 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2010. Landsgjennomsnittet var 32.534 kroner per innbygger.

Når det gjelder gjennomsnitt i netto driftsresultat er det på 2,1 prosent av driftsinntektene, likt som landsgjennomsnittet for alle kommuner, inkludert Oslo.

Med slike parametre driver kommunene i Vestfold godt. Og belønningen fra Staten? Lavere rammetilskudd til de såkalte frie inntekter. Med den relative svekkelsen dét innebærer for vårt fylke.

Rettferdig? Selvsagt ikke. Diskrimininerende for Vestfold og fylkets kommuner? Selvsagt.

På lederplass kommer vi ikke utenom midlene vi får i Vestfold til regional utvikling. I budsjettforslaget for 2012 ligger Vestfold på sin vante plass - i bunnen. Neste år er vi ført opp med en bevilgning på 11,5 millioner kroner. Sjeler vi til naboene våre, får Østfold drøye 21 millioner, Buskerud over 32 og Telemark nesten 60. Jeg vil ikke se det, men tallene fra nord er som å betrakte en lottogevinst. 131 millioner til Finnmark, nesten 174 til Troms og over 255 til Nordland. Befolkningstettheten er ikke den samme, men fordelingen viser ingen rettferdighet.

Kjære stortingspolitiker fra Vestfold; gå mange runder for oss i løvens hule, slik at vi også kan skape varige verdier for vekst i hjemfylket ditt.