Uke 40 - Gjør døren lav, gjør porten smal

Mye tyder på at dette er strofen Finanstilsynets direktør nynner på om dagen. For om hans forslag realiseres, kan veien ut i et ansvarlig voksenliv kun bli med drømmen for mange unge i Norge.

Som mor til to har jeg mange spørsmål. Både rundt et brennhett boligmarked generelt og til Finanstilsynet spesielt. For jeg må innrømme at jeg fikk hake-slepp da tilsynets direktør gikk ut med tanker om å øke egenkapitalkravet fra dagens 10, til 15 eller 20 prosent. Samtidig vil han forby avdragsfrihet hvis lånet overstiger 70 prosent av boligverdien. En slik beslutning vil, for å si det enkelt, være å vedta et klassedelt boligsamfunn for de unge.

Skal det bli slik at unge mennesker ikke får råd til å kjøpe seg bolig? Må de rett og slett ha drahjelp fra foreldre for å klare kravet til egenkapital? Og i så fall, hva med dem som ikke har foreldre med låne-mulighet - skal det så bli et A- og et
B-lag blant unge? En elite, som eier - og resten, som leier? Eller må noen rett og slett velge å bo hjemme til foreldrenes hjemmehjelp kommer og jager dem?

Finanstilsynet tenker i finansielle baner, og forslagene er sikkert velmente. Men særlig demokratiske er de ikke. For de unge uten velstående foreldre blir det betydelig vanskeligere å etablere seg,
og for mange umulig å få en fot innenfor boligmarkedet.

Jeg synes Finanstilsynet har en altfor snever tankegang. I stedet for å gjøre det vanskeligere, bør man gjøre det enklere. Løsningen ligger derfor ikke i å lage inngangsporten slik at det kun er noen som kan komme gjennom, men å gjøre inngangsporten videre. Da må politikerne trå til, for først og fremst kan dette skje gjennom å øke tilbudet av boliger. Mer tomtegrunn må tilrettelegges for boligbygging, og hele plan- og bygningsbyråkratiet må forenkles.

Gjør ting enkelt for folk, gjør prosessen billigere. Her er det uten tvil veldig mye å hente. Dessuten er det på tide at den forhatte Dokumentavgiften fjernes. Dette er en unødvendig og unødig kostbar
avgift, som blir en ekstra byrde for dem som kjøper bolig.

Det har nettopp vært fylkes- og kommunevalg. Nye politikere er kommet til, og de bør så langt de kan forenkle byråkratiske prosesser og tilrettelegge for flere tomter. Men også fylkets stortingspoli-tikere må jobbe for oss. De må presse på for at statens mange rare påbud minskes, og for at unødig lange saksprosesser fjernes. Altså regulere ned – og ikke regulere mer. Er det noe historien har lært oss, er det at finanspolitikernes ønske om å regulere og styre prisene i boligmarkedet, blir til det verre. For effekten vil være sterkt usosial.

«Gjør døren høy og porten vid» lyder strofen i sin originaltekst - kanskje noe Finanstilsynets direktør og politikere flest bør både lære seg og gjøre noe med – effekten i boligmarkedet vil bli mer sosial rettferdighet og mer like muligheter for alle.

YDMYKHET

“Er man statsråd, så er man statsråd. Helt til man ikke er det,” sier justisminister Knut Storberget, som i Aftenposten tilkjennegir en viss innrømmelse om at alt allikevel ikke fungerte helt bra i beredskapsarbeidet 22. juli. Men beklage noe, vil han ikke. Han erkjenner at det er blitt gjort feil, og sier at alle må beklage at feil er begått. «Om vi kartlegger at ting ikke er gjort på riktig måte, skal vi beklage», sier Storberget, i all ydmykhet.