Uke 38 - Det du ikke ser, kan du ha vondt av

I valgkampen var nyhetsinnslag fra skoler med mugg, råte og tomme basseng ikke noe uvanlig syn. Ei heller underbemannede
institusjoner - enten det gjaldt de som skal ta seg av mennesker eller bygninger der vi bor. Nå som nye kommunekabaler legges, enten i form av samarbeid på tvers av gamle grenser, eller i form av nye mennesker med politisk makt, har jeg en utfordring til politikerne:
Ta fatt på den moderniseringen og opprustingen selv en økonomisk veldrevet kommune slingrer i valsen med.

Vi vet godt og vel at næringslivet trenger fagfolk, at ingeniørmangelen er stor – men vet vi konsekvensene av at kommune-Norge kvitter seg med sin ekspertise, kommuneingeniørene? De kan kalles den grå eminense, for gjennomsnittsalderen er høy. Stillingsutlysninger uteblir når en av dem kaster inn håndkle. Det store kunnskapshullet kommunene etter hvert får skremmer meg. Hvilke konsekvenser gir det deg og meg som innbyggere? Hvilke områder kan dette berøre, og hvilke skader kan det påføre boligen, området jeg og familien min lever i? En misjon har de jo hatt, disse vi kalte traurige byråkrater før vi visste viktigheten av deres arbeid og kunnskap.

Jeg er verken økonom eller ingeniør, men er
lutter øre når kunnskapsrike mennesker er villige til å dele sin viten. Fagfolk jeg har møtt forteller meg at avløp er det mest forfalne i Norge ved siden av jernbanen. Jernbanen er på rett vei, men hvordan er det med det ubehagelige, dette vi ikke merker før det ikke fungerer?

Rådgivende ingeniører mener at det trengs 100 milliarder i investeringer for å få avløp opp på et forsvarlig nivå. Hvordan står det til med dette i Vestfold? Hva er de helsemessige konsekvensene av dagens situasjon? Der kloakk og drikkevann går i samme grøft, kan det skje at kloakken kommer inn i drikkevannet? Der kloakken slipper ut i nettet, kan den få lokale helsemessige konsekvenser? Er rensingen god nok hele tiden, eller slipper noe ut som «overvann» for eksempel når det regner? Hva er eventuelt konsekvensen av urenset kloakk rett i sjøen i et tett befolket område?

Situasjonen er altså slik; dagens infrastruktur forfaller; man moderniserer den ikke på langt nær etter behov, og har slett ikke overskudd til å tenke på nødvendige utvidelser som samfunnet har behov for i fremtiden. Lokale eksempler florerer.

Har alle vestfoldkommuner virkelig kompetanse nok til å prosjektere og gjennomføre de tiltakene vi tar som en selvfølge? De kan ikke kjøpe kompetanseheving, strukturendringer eller vilje til satsing på klima i kommunene uten en bredere satsing. En satsing som fordrer et godt fagmiljø. Det er mengden av innovative vestfoldbedrifter et bevis på. Hvem skal kunne beskrive og forestå bestilling av det som trengs av funksjoner når den interne
bestillerkompetansen i kommunen stort sett er borte? Ingeniørene mener at bestillerkompetansen aldri kan erstattes av private – kommuneadministrasjonene må ha styringen.

Er dette årsaken til elendigheten også i skolebyggene våre? I nedskjæringen av «kommunebyråkratiet» på 90-tallet ble de fleste kommuneingeniørene ble tatt bort – og etter hvert erstattet med rene fagutdannede rørleggerne, tømrerne og elektrikerne. Men hvor mange av dem kan forberede og dokumentere sak til hovedutvalg og/eller kommunestyre ?

Den utdannede ingeniøren - som skal kunne bistå kommuneadministrasjonene med spesifikasjonene - er ikke der og har ikke vært der på lang tid. Noen steder har det gått så langt at skoler stenges av råte og mugg, det er ikke midler til det mest elementære nødvendige vedlikehold som medfører at toaletter lukter, at det trekker langs vindusrekkene, og at vinduer skrues igjen fordi det er fare for at de ellers faller ut eller inn på elevene.

Jeg stiller det samme spørsmålet som NITO Vestfold gjorde i en kommentar i Vestfold Blad nylig; er det forsvarlig at enkelte norske kommuner kun har én byggingeniør ansatt? Eller at en ufaglært settes til å prosjektere en ny skole med nye energikrav? Vi vet at barneskoler har spart 58 prosent av sitt energibehov på fire år, mot en kostnad på under 200.000 kroner. Men det krever et ingeniørhode.

Eksisterer det et ingeniørfaglig miljø i din kommune? Ingeniører som sørger for nybygg, arbeider med vann og avløp, planlegger veiutvikling og gjennomfører den statlige klimapolitikken i kommunen.

Det er på tide å si fra at fagmiljøene av ingeniører i mange norske kommuner er for små og dermed veldig sårbare. Ikke fordi ingeniørene ikke kan faget sitt, men fordi de er for få. Det dreier seg om å ivareta infrastrukturen vår, og om å kutte kommunale energiutgifter. Det handler både om framtiden vår, og våre barns.

Hvem blir først til å si at keiseren ikke har klær?