Uke 37 - Terning-dansen

Den siste uka har vært preget av dyre armbånd og flotte gaver til diverse regjeringsmedlemmer. Diskusjonen har vært høylytt, og vi kan vise til denne utgavens sisteside for å illustrere hva mange føler i denne saken.

Opp i det hele kan mange av oss tenke at et yrke som gudmor for skip kunne blitt en innbringende og hyggelig geskjeft. Men med problemene, som helt selvforskyldt har dukket opp i landets høye kretser, minsker nok lysten til å skifte beite.

Den siste uken har jeg møtt mennesker med høy yrkesstolthet, med mange år i arbeidslivet å vise til. Disse har følt seg like uthengt som de foran nevnte gudmødre. Årlig opplever blant andre de kommunalt ansatte at deres etat får målt kvaliteten sin. Poeng gis basert på parametere få kjenner godt til - og de kan jo bare håpe at de rammene de har hatt å arbeide under, ikke fjerner øyne fra terningen når det kommer til deres område.

Terningen landet med ett synlig øye for skolene i Larvik, Sandefjord og Sande. Heldigvis viste den flere øyne på andre felt og for skolene ellers i Vestfold, men lærerkreftene her måtte altså ta til takke med terningens laveste score flere steder. Mange får ikke med seg at terningkastet primært viser til økonomiske parametre, antall timer til spesialundervisning, antall ufaglærte i SFO, fordelingen av rammetimetallet og en rekke andre områder av primært økonomisk karakter - som lærerkreftene våre bare må finne seg i å jobbe under, eller skifte beite.

- Det var altså terningkast én jeg skulle oppnå etter 41 år i yrket, sa en av ungenes favoritter ved skolefritidsordningen til meg. Hun følte at en terning til slutt skulle bli belønningen for hennes lange innsats for en god skole. Ville hun orke å holde ut til pensjonsalder om noen få år? Jo, det ville hun - for tilbakemeldingene som ikke kommer fra et tall fra en til seks, den hun daglig møter fra barn og foreldre, ville ikke hatt øyne nok på en terning.

Alle kan ikke skjæres over en kam, men mange av dem vi møter representerer en godt kvalifisert lærergruppe som lojalt arbeider hver eneste dag for å gi elevene i grunnskolen et best mulig faglig utbytte, et sosialt byggende miljø og tro på framtiden.

Skolesjefer lover bot og bedring i årene som kommer, politikerne lover rammer og regler for kursendring - mye vakkert sies.

Den tidligere skolesjefen i Sandefjord, Terje Svanevik, kan på de neste sidene vise oss en skole som kan bli belønnet med heder og ære. For inkludering og likeverd. Elevene her viser en skole de verdsetter høyt. Svaneviks kommune, Horten, kom ut med to øyne på terningen.

Etter å ha lest reportasjen om en terningkast to skole - er det lov å være optimistisk for framtiden da? Jeg håper i alle fall lærerkreftene våre ikke lar seg friste til å kaste champagneflasker på nye båter - og at nye generasjoner lærerstudenter fortsatt lar seg lokke til skolebenken.