Uke 31 - Å holde hva man lover

«Forkastelig og politisk umoralsk». «Det er en spesiell situasjon at en tidligere regjeringskollega nå tar pene honorarer for å jobbe mot fellesskapets interesser».

Dette er to av mange karakterutspill mot informasjonsrådgiver Bjarne Håkon Hanssen. De harde ordene kommer ikke fra hans politiske motstandere, men fra en visepresident i Stortinget og en kunnskapsminister.

En kan saktens lure på hva som får gamle venner og kolleger til å komme med slike utspill. Har den tidligere statsråden begått drap? Neida, ikke drap, men noe langt verre. Han skal nemlig ha drevet lobbyvirksomhet mot regjeringens forslag om nye regler for drift og eie av private barnehager. Tenk det - Hanssen har et annet syn enn regjeringen - og han gir råd til private barnehageeiere. Eller som de private i denne sammenheng ifølge NTB kalles av regjeringspartiene: «barnehagebaroner som tjener seg rike på å drive barnehager».

Jeg har hatt barn i barnehage, både privat og kommunal, i likhet med både kolleger og venner. Som journalist har jeg også besøkt mange av Vestfolds barnehager, kommunale så vel som private. Jeg har til gode å se at det hefter noe negativt ved private barnehager eller eiere som tjener penger på virksomheten. Og har ikke sett mye til de omtalte «barnehagebaronene».

Tvert om oppleves private drivere som engasjerte og idealistiske, med et minst like stort samfunnsansvar som noen politiker. Ofte har de lagt ned både egne midler og arbeidskraft for å bygge opp gode barnehager. Om en barnehage skulle tjene penger eller om eiere skal kunne ta ut utbytte, burde de ikke misunnes av noen. Om private eiere innenfor det allerede strengt regulerte barnehagesystemet klarer å tjene penger, er vel bare bra? Samfunnet er da bedre tjent med virksomheter som tjener penger enn de som taper?

Det er ikke slik at staten alltid er den som er best til alle ting. Barn har det faktisk like godt i en privat barnehage som en statlig. Nyskapning kommer ofte der hvor motivasjonen er størst – ofte også der hvor personlig innsats og eierskap er drivkraft.

Barnehagetilbudet i Vestfold ville lide totalhavari uten de private barnehagene. Regjeringen ville heller aldri ha vært i nærheten av sin målsetning om full barnehagedekning uten de private eierne. I noen av fylkets kommuner er over halvparten av barnehagene private, i Sandefjord er forholdet 34 private og 14 kommunale barnehager.

Kanskje er det slik at Bjarne Håkon Hanssens råd og de private barnehagenes innspill er mer til beste for fellesskapet interesser enn regjeringens forslag til endrede regler? Fylkets mange private barnehager har holdt sine løfter om både utbygging og om gode barnehager. Regjeringspartiene bør holde hva den har lovet; i denne sammenheng å la være å endre de forutsatte rammene. Å vise respekt for hva private bidrar med til fellesskapet er god politikk - å holde hva man lover er også god politikk.