Uke 21 - Gi oss heller Petter Smart enn Svarte-Per

I denne avisen kan du lese om en hverdagshelt som vil bidra til å bygge landet videre – som tar over stafettpinnen etter ”de som bygget landet” fordi han skjønner at vi aldri vil bli ferdige med den jobben. Vi vil trenge kunnskapsrike generasjoner som gir styrke og holder fart i alle velferdsstatens ledd – private som offentlige.

Når jeg leser om ungdomsskolelæreren som engasjerer seg, er inspirert og lar det smitte over på elevene sine, blir jeg rett og slett glad. Både han og rektoren ved Holtan ungdomsskole i Horten kommer fra privat næringsliv før de begynte i skolen. Begge bekrefter at de har tatt med seg en kultur derfra, som kommer skolen til gode. Derfor er ikke tilstanden ved alle hortensskolene så dyster som vi til nå har fått et inntrykk av, basert på at minst penger brukes per elev. Holtan ungdomsskoles Petter Smart, Oddvar Thuve, viser en entusiasme som bare en som stortrives i jobben sin, med elevene sine og med kollegene sine kan oppdrive. Han er innovativ, og formidler realfag og teori slik at alle elevene blir engasjert, i tillegg har Thuve som mål å få seg en god latter i hver undervisningstime. Frukten han og samfunnet vårt høster, er motiverte elever. Ungdom som ellers kunne blitt et tall på en dyster drop-out statistikk, får sjansen til å bruke sider ved seg selv, og lære på en måte som ikke ville vært mulig med en lærerstand blottet for vilje til å prøve nye arbeidsformer.

Når vi leser hvordan Thuve samler inn brukte CD-plater, melkekartongkorker og trebiter for å gi elevene en spennende innføring i realfag, skjønner vi at han bruker langt flere enn ukas arbeidstimer på å tenke ut hva som kan gi elevene det de trenger for å forstå. Vi skjønner at han drømmer om midler til å realisere enda flere prosjekter som inspirerer til mer læring. Men dessverre vet vi også at han i uoverskuelig framtid må se ressursene til skole forvitre. Mens kravet fra oven, i form av en fersk Stortingsmelding, vil være at det skal gis et bedre tilbud enn i dag – uten at det kommer midler til å realisere pålagte nye tilbud. Stortingsmeldingen sier at alle på ungdomstrinnet skal få mulighet til flere valgfagtimer.

Innvendingene mot stortingsmeldingen er mange, og alvorlige, ifølge Utdanningsforbundet, som påpeker det at det ikke hjelper å gjøre de to siste timene på fredager mer spennende for elevene hvis undervisningen i de 28 resterende timene svekkes. Og det er nettopp det som skjer. Når man kutter i den ordinære undervisningen for å innføre et nytt, dyrt valgfag, får lærerne mindre valgmuligheter i sine undervisningsopplegg.

Både lærerne og elevene er klokkeklare: De mener en mer variert og praktisk undervisning er et viktig virkemiddel for å øke elevene motivasjon og læringsglede. Slik vi ser i Thuves undervisning. De rødgrønnes melding peker ikke klart på det, men framhever behov for spesialrom, utstyr, midler til ekskursjoner og bruk av alternative læringsarenaer for å kunne gjøre opplæringen mer praktisk i alle fag. Det overlates imidlertid til kommunene og skolene å finne løsninger og ressurser til dette. Dermed blir lærerne sittende igjen med svarteper. Nå er det på tide at vi lar lærerne få blomstre som de Petter Smart’ene vi vet at de kan være. La oss håpe at innsatsen til Oddvar Thuve, og resultatene han får, blir sett av de som akkurat i dag bygger landet vårt videre – og at de kan ta til seg ny lærdom om hvordan skolesamfunnet fungerer.

Vi tipper at Thuve vil ta forandringene i undervisningshverdagen som en utfordring, og fortsatt inspirere elevene sine. Men vi frykter at han på sikt vil miste motivasjonen, og at kreftene vil ebbe ut. Intensjonen bak stortingsmeldingen er uten tvil god, men det hjelper lite med fagre ord om bedre skolehverdager for ungene våre, når ressursene som skal gjøre det mulig uteblir. Jeg var nok ikke den eneste forelderen som ble spurt om vi kunne bidra med gratis undervisning for at barneskolen skulle klare å innfri gratis leksehjelp. Det er nok en anelse lettere å sitte på en rødgrønn gren og forfatte en fager fremtid, enn å forsøke å få to pluss to til å bli åtte på rektors kontor.

Marianne Henriksen
Redaktør