Uke 17 - Lokalsykehusbløffen

Regjeringen holder fast på at sykehusene både skal sentraliseres, desentraliseres og effektiviseres. Samtidig skal ingen lokalsykehus legges ned - og samhandlingsreformen skal så vakkert komme oss i møte for at vi skal ha et minimum av tilbud i nærheten av oss. Legeforeningens visepresident, Arne Laudal Refsum kaller forklaringene for en retorisk spagat. Ved nærmere lesing kan assosiasjonene gå til folkeeventyrene, der gråstein kunne bli til gull og man kunne spinne klær av ingenting.

Få saker setter sinnene mer i kok enn den om sykehus. Det fikk Senterpartileder Navarsete merke da hun nylig møtte irriterte velgere og sykehusforkjempere. Da sa hun også at hun følte seg overkjørt internt i regjeringen. Så presset var hun at det også ga seg utslag i et direktesendt raseriutbrudd. Det viser hvor mye sykehussak kan få det til å koke.

Enda verre var det for helseminister Strøm-Erichsen, som ble buet ut og møtt med hissige tilrop i Molde. Den ellers smilende statsråden fremsto der som både bister og maktarrogant. Ansatte og pasienter forsøkte å få klare svar fra henne, men til ingen nytte. Tvert om opplevde de en minister uten empati, med unnvikende svar og bortforklaringer. Dårligere kan det knapt nok bli.

”Stort engasjement” forklarte helseministeren det hele som. Men det er nok noe langt mer enn det. Dette handler faktisk om politikernes troverdighet og det handler om løftebrudd i helsepolitikken. Ikke minst handler det om at mange mennesker føler seg sveket.

Svik og løftebrudd er problematisk for en regjering. Særlig i et valgår. Da er det visstnok bedre å være så vag i formuleringene at enhver sak kan defineres som innenfor det lovede. Klare formuleringer er derfor politisk sett en uting. Som formuleringen fra Soria Moria-erklæringen om at lokalsykehusene er fredet. Den er så krystallklar at hvert år siden 2005 har regjeringen lagt inn et avsnitt om lokalsykehus og akuttfunksjoner faktisk er fredet. Ja, så klar er formuleringen fra de tre regjeringspartiene om dette at det har vært grunn til å regne med at Nasjonal helse- og omsorgsplan for 2011-2015 vil definere hvilke tilbud landets lokalsykehus faktisk skal ha. Men jammen er formuleringen blitt borte og intensjonene om lokalsykehus synes nå høyst uklare. Det som står i den nye helseplanen er vagt og formuleringene er runde. Det stilles heller ingen krav om at lokalsykehusene skal ha akutt- eller fødetilbud, de to tilbud som står sentralt i enhver sykehusdebatt.

Begrepsspekteret i Nasjonal helseplan er tidvis så upresist at det alene kan varsle ytterligere nedbygging. Med tilstrekkelig vage formuleringer kan en helseminister med hånden på hjertet si at regjeringen aldri bryter løfter. Politiske løfter kan dermed defineres bort.

Det er all grunn til å stille seg kritisk til deler av den nye helseplanen, for den gir ikke svar på hvordan sykehus-Norge skal se ut i fremtiden. Den mangler konkrete minimumskrav til hva sykehus skal inneholde og dens manglende definisjon av lokalsykehus er trolig dårlig nytt for mange lokalsykehus. Så langt har den gjengse oppfatning av et lokalsykehus vært et sykehus hvor både fødetilbud og akuttkirurgi er med. Nå åpnes det for definisjoner for både det ene og andre. Jeg skjønner godt at regjeringen og helsevesen ønsker seg smidighet, men vaghetens definisjon er å trekke det vel langt.

Så lenge regjeringen ikke definerer ”lokalsykehus”, kan funksjon etter funksjon fjernes, helt til det kun blir igjen et lokalmedisinsk senter med – muligens - noe akuttilbud. Sånn sett er den nye helseplanen ”ullen” og dermed godt tilpasset politiske talemåter enn faktiske krav til lokalsykehusene. Assosiasjonene går til bløff og folkebedrag. Keiserens nye klær og den berømte suppen som trenger så mye mer enn en spiker.