Uke 13 - Totalitært svermeri

Denne uken skal Stortingets utenriks- og forsvarskomité, dersom alt går etter planen, legge fram sin innstilling om EU’s datalagringsdirektiv. Dette er den største inngripen i vårt personvern noensinne – faktisk større enn hva som var mulig under andre verdenskrig. Det er rett og slett, for å si det med Datatilsynets tidligere leder; totalitært svermeri.

Alt du gjør elektronisk skal overvåkes. Hvem du ringer eller sender SMS til, og hvem som ringer eller sender SMS til deg. Når samtalen finner sted, hvor lenge samtalen varer, når og hvor mobilen din kobler seg til internett, når du logger deg av og på internett, når og til hvem du sender e-mail og fra hvem du mottar e-mail. I sum er dette en overvåking av hvor du befinner deg til enhver tid og med hvem du kommuniserer. Forslaget overgår alt som hittil har vært lovlig og mulig av datalagring. Midt i blinken for de som mener å ha rett til å vite alt om oss.

Personvernet er rett til beskyttelse av privatlivets fred, og rett til kontroll over opplysninger om oss selv. Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten og gir staten ubegrenset kontrollmulighet over ditt privatliv. Lagring av mengder av personopplysninger har i seg et betydelig potensial for utilsiktet misbruk, som igjen kan føre til ulike former for datakriminalitet og identitetstyveri.

Filosofien bak Datalagringsdirektivet er at man kan forspille bevis eller viktige indisier dersom politiet er henvist til å begrense sin undersøkende interesse til personer som det på en aller annen måte er grunn til å mistenke for noe. Eller om man vil: Vi er alle skyldige inntil det motsatte er bevist.

“Det er en potent og legitim metode å konservere høystakker for det tilfelle at det skulle vise seg at det er en nål i en av dem”, dette er ikke ‘etterforskning’ men ‘overvåkning’, skriver Apenes i en kronikk. Jeg har forståelse for at statistikken over løste kriminalsaker kan se bedre ut med direktivet, og at kriminelle pedofile enklere kan bli etterforsket og felt. Men jeg tror vi kan finne andre løsninger enn elektronisk kontroll.

For hvorfor skal det stoppe med den elektroniske kontrollen? Bør ikke Posten registrere all inngående og utgående trafikk til nettopp deg? Og selvsagt må bibliotekene sjekkes, slik at myndighetene vet hva du leser. Og tro ikke at dette er utopi, bibliotek i vårt fylke har allerede hatt henvendelser om lesemønster. Datalagringsdirektivet innebærer døgnkontinuerlig overvåkning av hele den norske befolkningen, og er norgeshistoriens største innskrenking av personlig frihet.

Vi trenger ikke mer kontroll med borgernes privatliv, men derimot kan vi trenge kontroll av statens kontrollregime. Det er ikke så lenge siden den prisbelønnete boken “Stasiland” av den australske forfatteren, filmskaperen og advokaten Anna Funder, gikk sin seiersgang i Europa. Den handlet om mennesker som gjorde motstand mot det altovervåkende kommunistregimet i Øst-Tyskland, om ekstraordinær menneskelig samvittighet og ekstraordinært mot i møtet med totalitarismen. Boken burde være grunnlagslesning for involverte stortingspolitikere.

Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære. I noen land er direktivet dømt grunnlovsstridig, i andre vil saken tas opp igjen. Hvorfor da så stor hast i Stortinget vårt med å innføre et direktiv som innskrenker ditt og mitt personvern?

Fram til 9. mars 2011 var Arbeiderpartiet det eneste partiet på Stortinget som ønsket å innføre systematisk masseovervåkning av hele den norske befolkningen. Den dagen vedtok Høyre, med visse begrensninger, å støtte dette. Noen få representanter stemte imot. Det bør de også gjøre når slaget står i Stortingssalen. Slik at direktivet stemmes ned, i vårt fortsatt frie land.