- Ukas Vestfolding, Tom Olaf Kjær, er et eksempel på en leder med vilje for Vestfold.

Uke 12 - Bortenfor lyset

Flere ordførere i fylket har fått sin porsjon blitslys de siste ukene. Noen mener det blir vel mye av det gode, mens andre synes de ikke kan bli belyst nok. Da jeg spurte en av dem hvor det ble av de utdypende kommentarene i avisen, svarte han med et smil på lur; ”Da må jeg sitere en kommentar i avisa i går; du kan ikke vaske deg ren i trykksverte”. Ikke så rart at det henger igjen sverte både på hender og knær, da nei. Noen tar til motmæle, andre tier still, eller lar pennen ligge om du vil.

De som i sin tid gjorde kreative PR-stunt for å få drahjelp mot valgseier, må tåle å bli gått etter i sømmene. De må stå til rette og de må gi svar. Det får så være at de i sin tid ga kommunen sin et løft, og det får så være at mediehuset selv var prosjektenes fremste heiagjeng. Har du ikke fulgt etiske, moralske eller juridiske spilleregler, må du regne med at det pøses på med fete typer i avisene vi nyter vår morgenkaffe til.

I forkant av et valg der vi vil møte gylne løfter og lysende fremtidsutsikter er det greit at de sittende får hver sin porsjon av kritisk søkelys. Som midtpunkt uten mulighet til å balansere og informere, må det gå hett i toppen på noen og enhver.

Ordfører i Tønsberg, Petter Berg, ga meg et kjent sitat: ”If you can’t stand the heat, get out of the kitchen”. For varme må til. Frustrasjonen jeg ofte møter, er mangelen på engasjement for viktige saker i kommuner og fylke. Men, det er klart at det er vanskelig å kommunisere ut saker tilnærmet frie for konflikter.

Når det kommer til felles kampsaker på tvers av kommuner og politiske farger, som handler om hvordan vi får et styrket Vestfold, attraktivt for alle de nye arbeids-takerne vi trenger – er det også behov for å holde trykket oppe og sverten klar. De som er opptatt av næringsutvikling og samfunnsbygging, og som engasjerer seg sterkt for å få et fylke rustet for fremtiden – de bør også møtes med blitslys og trykksverte. De vil ha det, men får det sjelden.

Vi finner dem i ledende stillinger i privat og offentlige virksomheter, og vi treffer dem på gulvet de samme stedene. Ukas Vestfolding, Tom Olaf Kjær, er et eksempel på en leder med vilje for Vestfold. Han er en av dem som gjerne drar med seg fylkene vi grenser til for å få en bedre verdiskapning her hos oss. Han holdt motivasjonen oppe, selv om det tok tid før kampsaken, veiene våre, ble belønnet med en post i statsbudsjettet. Han har vist at det nytter, men da må vi stå sammen. Derfor er det også på plass med en oppfordring til dere med lang fartstid i næringsforeninger, politiske partier og organisasjoner av ulike slag; rydd vei for yngre krefter, la nye ideer bli vurdert. La ikke ung alder skygge for forslagene som gir medvind på vei mot målet.

For vi har mange som vil være dedikerte i jobbene sine, med Vestfolds framtid for øye. Uavhengig av alder, kjønn og kommune de bor i eller har flyttet til. Det tar tid før de belønnes med synlige resultater, men de gir seg ikke av den grunn. En engasjert og flittig maur i systemet, fra fylkets regionalavdeling, sa det enkelt og betegnende; “gjør vi en god jobb hele tiden, vil du ikke merke hva vi gjør. Tar du deg en tornerosesøvn derimot, skal du ikke se bort i fra at til og med
mediene ville ha fått øynene opp for hva vi faktisk får til”.