Uke 10 - Å snu i tide

Vet du hva aminer er? Hørt om Stoltenbergs Månelanding? Jeg hadde hørt om det, sånn i forbifarten, men ikke forstått betydningen før jeg møtte kloke hoder her fra Vestfold.

En ting er klinkende klart; det er god grunn til å bli oppgitt når en hører og ser at prestisjeprosjekter skal gjennomføres koste hva det koste vil – uavhengig av nye stemmer med godt utviklet, dokumentert og banebrytende teknologi. Månelanding skal bli, og ja - vi skal gjøre det som før – med aminer. Kjent helserisiko eller ei. Det funket på olje- og gassfeltet tidligere – ergo må det funke i fremtiden også. Går ikke verden videre? Ikke for alle, det er sikkert og visst. Men heldigvis kan næringssidene i Vestfold Blad denne uken dokumentere at vi er inne på rett spor igjen - de som styrer er lydhøre igjen.

Denne uken kan vi lese om bedriften Sargas, som er åpent kritisk til CO2 rensing ved bruk av aminer, og som i dag får teste ut sin teknologi utenfor Norges grenser. Det er de ikke alene om. Flere norske teknologibedrifter som har alternative fremtidsrettede løsninger opplever å bli utestengt fra Norge med sin teknologi. Der en rekke nasjoner ser godt utviklede metoder, har staten selv sett seg blind på en teknologi, en løsning - og til nød latt enkeltaktører få teste ut sin teknologi på mindre demonstrasjonsanlegg, slik Alstom Norway har erfart.

Det hviskes om skittent spill, såre tær og en tung og dominerende statsaktør som kikker våre innovative engineeringbedrifter i kortene. Etter år med snakk for døve ører, er det likevel gledelig nytt som når oss her i Vestfold - for selv om vi har mange dyktige ingeniører som allerede har prestisjetunge oppdrag på Kårstø og Mongstad, har vi også dem som ikke får slippe til. De må ut for å vise at det er hold i det de har utviklet. Er vinden i ferd med å snu til fordel for dem?

Vi skal være glad for utsettelsen av Månelandingsprosjektet - selv om det koster oss adskillige skattekroner. Beslutningen om å vurdere CO2-fangst ved metoder som innebærer mindre helse- og miljørisiko kom sent, men i tide - håper vi. Et kort klikk på Folkehelseinstituttets nettside gjør oss ikke til et mindre spørsmålstegn i forhold til hvor sunn fornuft og norsk bondevett egentlig har tatt veien hen de siste årene på Løvebakken.

For rapportene hos Folkehelsa.no er flere år gamle. Hør bare: ”I Norge står rensing av CO2 fra industriutslipp høyt oppe på den politiske dagsordenen både hos politikerne, industrien og miljøbevegelsen. CO2-fangst med aminer regnes som den mest lovende metoden for å komme i gang med rensing av CO2 raskt. Aminene inngår i prosessen med å trekke ut CO2 fra avgassene, og mens CO2 blir deponert, blir aminene resirkulert. Noen aminer vil imidlertid slippe ut i atmosfæren.» Videre kan vi lese at de aktuelle aminene vil kunne inngå i kompliserte kjemiske reaksjoner i luften, og danne nye stoffer. En studie viser at noen av disse kan være helseskadelige, spesielt må man være oppmerksom på konsentrasjonen av omdanningsprodukter som kan være kreftfremkallende.

Folk flest ville vært godt tjent med at folk flest brukte sitt sunne bondevett også når landet skal styres. Mitt råd til våre folkevalgte er; ikke vær redde for å si at det har kommet ny teknologi siden månelandingsprosjektet ble lansert med brask og bram. Å snu i tide er bedre enn å trekke lua godt ned over øynene.